Idahsandven

"Kan du sitte til jeg sovner?" Nei, jeg har så mye klær å legge sammen, oppvaskmaskin som må tømmes, en serie jeg gjerne skulle sett, trenger litt voksentid, du må klare å sovne selv nå. Det er mange potensielle svar som går gjennom hodet mitt.   Men så sier jeg ikke det i dag. Jeg sier: selvfølgelig kan jeg sitte til du sovner. Bare sov du. Så holder jeg hånden din. Den er fortsatt ganske mye mindre enn min. Selv om du har begynt å bruke mine sko, så kan jeg gjemme den varme

Jeg skal være ærlig å si at det som kommer ut til skolene via Den kulturelle skolesekken er varierende. Det er kanskje hele poenget, det skal ikke treffe alle hver gang, det skal treffe noen og variasjonen i artistene som kommer gjør at elevene får innblikk i svært ulike måter å uttrykk seg på. Det er selvfølgelig positivt. Men som lærer er det innmari fint når det kommer et opplegg som treffer alle. Det skjedde denne uka. FLAKS sjongleringsgruppe, to gamle karer, vil ungene

I det jeg går inn i mitt siste år i 30 åra, reflekterer jeg over livet mitt og valgene mine. Snart 40, er jeg der jeg hadde trodd da jeg var yngre? På ingen som helst måte. Er jeg der jeg vil være? La meg tenke litt… Jeg ser rundt bursdagsbordet mitt. En håndfull, ulike damer. Høyt utdannede, dyktige, ambisiøse og gode mennesker. Jeg kjenner meg heldig og privilegert i deres selskap. Damer i høytstående jobber, lederstillinger og jeg er så imponert over dem. De jobber hardt,

Juleferien er en tid for kort- og brettspill. Vi har fått flere kjekke spill til jul i år og det beste er når spillet er morsomt både for barn og voksne. Denne ferien har vi spilt flere varianter av exploding kittens som er helt helt kokosbanans (som ungene ville sagt), Bezzerwizzer ORD, jepp, norsklæreren elsker denne varianten, og Smart 10, et kunnskapsspill med kategorier du aldri har tenkt på. Familien har hver sine favoritter som ofte henger sammen med hvorvidt man har s

Se for deg den fineste julekula du har. For meg er det en i glass, med gullmønster på, og under den henger en liten krystall. Kula har fått et langt gullbånd og jeg pleier å la den få henge i et vindu, ikke på treet. Den henger helt for seg selv og skinner, på kjøkkenet, der vi er mest, og slik at vi kan se på den ofte. Ikke bare er kula vakker, den har også med seg minner. Jeg kjøpte den i Paris, mens vi bodde der. Jeg var på julehandling, hadde tatt metroen til Opera og van

Jeg må innrømme at det var en litt overraskende forespørsel å få. “Kan du prate litt på julekonserten min slik at folk kommer i julestemning?”  Det er lite som er så skummelt som å gjøre ting man ikke har gjort før. Av en eller annen grunn så utsetter jeg med for det igjen og igjen. Den sårbare tilstanden av å være helt fersk, ny, ukjent, ikke best. For det kan man ikke være når man aldri har gjort noe før.  Denne gangen var det lesing. Eller lese, det har jeg strengt tatt gj

Jeg sender ungene ut døra. Ute er det fire minusgrader og frost på bakken.  Det er fyr på peisen, kaffemaskina er påskrudd og det har kommet nye episoder i leseklubben på NRK. Alt ligger til rette for en skikkelig innemorgen. Mens jeg venter på at kaffen renner ned i koppen ser jeg ut gjennom vinduet. Himmelen er helt skyfri, fortsatt mørk, men med en lys stripe i horisonten. Jeg ser på Garminklokka mi som sier at soloppgang er 08.35. Det er om 30 minutter. Jeg heller den nyl

Jeg har overlevd! Ingen innbruddstyver, ingen ulver, ingen øksemorder som kom roende fra den andre siden av vannet gjennom tåka, ingen...

7.klasse på Sandved skole har nettopp vært på leirskole. Neste års kull er visstnok det siste som skal få denne opplevelsen. Leirskolen...