Yatzy med to terninger

Juleferien er en tid for kort- og brettspill. Vi har fått flere kjekke spill til jul i år og det beste er når spillet er morsomt både for barn og voksne. Denne ferien har vi spilt flere varianter av exploding kittens som er helt helt kokosbanans (som ungene ville sagt), Bezzerwizzer ORD, jepp, norsklæreren elsker denne varianten, og Smart 10, et kunnskapsspill med kategorier du aldri har tenkt på. Familien har hver sine favoritter som ofte henger sammen med hvorvidt man har sjans for å vinne i spillet. Hele jula kan virke litt som et spill. Det er spilleregler, også kjent som tradisjoner. Disse må følges. Spillereglene for jula henger ofte sammen med sånn det var da du var liten, har du tenkt på det? Litt sånn som noen lager interne familieregler i spill. “Havner du rett på start i Monopol så får du dobbelt utbetalt”, har vært en regel i min familie. Alle har sin faste brikke, eller farge, og noen regler bare hopper vi over. 

Men så er du ikke liten lenger, og plutselig rokkes noe ved i familien, et dødsfall, en skillsmisse, flytting, store endringer som du ikke var forberedt på og det føles som om du ramler ned den lengste stigen i stigespillet og må begynne på nytt. 

I ett hvert spill er det en vinner og en taper. 

Når runden er over og jeg har vunnet, da er jeg den første til å spørre om vi skal spille en gang til. Sønnen min spiller gjerne til han har vunnet en runde. Jeg kan godt gi meg hvis jeg har tapt. Når det gjelder spill, er det viktigste for meg å gjøre noe sammen som familie. I livet er det ikke like lett å si at det viktigste er å delta, ikke å vinne. Det føles ikke godt når livet ditt er som en yatzyblokk og du kun har fått utdelt to terninger. Kanskje vil du klare deg de første rundene der du skal samle like, men tre like, hus, straight og yatzy blir umulig dersom du kun har to terninger. 

Minstemann med mest følelser rundt spill og deres utfall.

I jula mente Ingeniøren at jeg var i så god løpeform at det var som om jeg spilte Ludo med to terninger. Denne smigrende sammenligningen gjorde meg oppmerksom på de ulike forutsetningene vi har og at de endrer seg i løpet av året.   

Er det slik i livet også? At noen må vinne og noen må tape? Finnes det noen “spill” du rett og slett skal takke nei til å være med på? Kanskje fordi du ikke syntes spillereglene er rettferdige, eller målet med spillet ikke passer deg? Det er lov å gi seg, reise seg fra bordet og si at jeg velger noe annet. Dette er selvfølgelig ikke en mulighet hvis du er sønnen min og spiller et brettspill og er i ferd med å tape. DA skal du spille ferdig å tåle å tape mot mamma. Men i overført betydning, i livet ditt. Velg et spill du synes er vits å spille. 

Hvilket spill har du valgt, og hvor mange terninger har du? Det endrer seg litt fra år til år. Men i det jeg ser tilbake på året som har gått og går inn i 2026 tenker jeg at jeg definitivt er klar for en runde til. Om du spiller Yatzy med to terninger, forslår jeg at du river den Yatzyblokka i to og blir med meg på et annet spill.