Hjertebank

Er det ikke interessant hvordan hjertet plutselig kan skifte takt? Som musikk. Du kan sitte helt stille på sofaen og så plutselig skjer det noe i kroppen som gjør at frekvensen øker. Det kan være noe du ser, leser eller bare tenker som kan føre til dette skiftet. Når vi opplever sterke følelser så sender hjernen ut signaler til kroppen som gjør at musklene trekker seg sammen og hjertet jobber raskere. Blodet pumper effektivt ut til musklene og hjernen og gjør oss i stand til å reagere raskere om vi trenger det. 

Har du som jeg, vært så heldig å bare kunne tenke på et annet menneske og oppleve at hjertet gjør et lite hopp for så å sende deilig sommerfugler rundt i kroppen? Det skjer kanskje ikke daglig lenger, men gudene skal vite at jeg ikke har kunnet styre hvilket menneske som har gitt meg sommerfugler opp gjennom årene. 

I dag har hjertet mitt skiftet frekvens flere ganger. I dag tidlig fordi jeg var ute på en forfriskende løpetur i vestlandsværet. I ettermiddag fikk jeg hjertebank av å lese hvor store protester det er mot skolens flagging med regnbueflagg. Hjertet mitt pumper fort, jeg legger merke til det og forsøker å tolke signalene som sendes til hjernen min. Er det fight eller flight? Hva handler det om? Jeg har lært at når hjertet mitt tar den takten, så er det bare å begynne å skrive. Og da begynner jeg nesten alltid med å lese. Jeg må forsøke å forstå, hvor kommer det fra, disse protestene, innsamlingene, disse sterke motforestillingene mot det fargerike flagget? Men det jeg leser gjør meg ikke klok. Hjertet mitt dunker like fort. Det er som om jeg og mennesker jeg er glad i, er truet.  

Ukentlig hører jeg “homo” bli brukt som et skjellsord i skolen. Da hopper hjertet mitt igjen og tenker på hun som tok livet sitt på ungdomsskolen fordi det å være lesbe ble for belastende. Jeg tenker på han som løy til foreldrene og ikke fortalte at han gikk på skeiv kafé for å møte likesinnede. Og jeg tenker på mine egne barn, som bare hvis de i brøkdelen av et sekund skulle tro at hvem de forelsker seg i har noe å si for hvor mye jeg elsker dem, ville knust hjertet mitt. Barneombudet ber skolene heise pride-flagget i juni. Barneombudet! De som er mest opptatt i hele landet av at barn skal ha det bra. Det er en tydelig markering til barn som er skeive, eller som har skeive foreldre eller andre de er glad i, om at her er det trygt, her er du akseptert, her har du noen på laget ditt, sier barneombudet til NRK. 

Den norske skolen er ikke verdinøytral, hvis noen trodde det. Menneskeverdet er det første og fremste i den overordnede delen i læreplanen. Jeg har de siste ukene undervist barn om hva det vil si å ha menneskeverd. Barna forstår det. De har ingen problemer. Det betyr sagt på barns vis: Hvis du er et menneske så har du lik verdi samme hvordan du ser ut, hvem eller hva du liker eller hvordan du er. Alle er like mye verdt.

Å flagge med regnbueflagget på skolen betyr for meg at det barnet som sitter der og lurer på om det er noe alvorlig galt fordi han liker Knut og ikke Kari kan tenke at det er helt greit. Og at han kan si det og leve med det når han er 12 og ikke skjule det til han er 50, eller enda verre, velge å forlate denne verden som 19 åring fordi han tenker at slik som jeg er, det går ikke ann å vise til verden. 

Ytringsfrihet har vi også i dette landet. For ordens skyld, jeg underviser i det også. Da lærer jeg barn om at det er lov å ytre seg, men det er ikke lov å skade andre med ord. Du skal ikke si noe som krenker andre. Hvis du tenker at det er ytringsfrihet å si at du er i mot et regnbueflagg, så er det for meg det samme som å si at du er i mot menneskeverd. Hvis jeg som hetrofil skal stå å si at det ikke er vits med regnbueflagg, blir som om jeg som hvit skal si at “black lives matters blir vel litt voldsomt”. Eller som en mann som sier at “kvinner har kanskje fått litt mange rettigheter nå”. 

Det er ingen som eier regnbueflagget, det er ingen som tjener penger på at skolen flagger med regnbueflagget. Noen mener at flagget er politisk, sånn er det med symboler, de kan tolkes ulikt. Det norske flagget har i noen sammenheng blitt brukt som symbol, eller blitt assosiert med nynazisme. Vi slutter ikke å flagge med det av den grunn. Du må ikke tillegge det å flagge med regnbueflagg på skolen mer enn akkurat det det er: En markering for å vise at alle elever skal oppleve skolen som et trygt sted der de blir møtt med tilhørighet og respekt. Skolen fremmer demokrati, likeverd, likestilling og respekt for mangfoldet. 

Du må gjerne lese hele overordnet del i læreplanen hvis du er i tvil. 

Det er dette jeg jobber mot, hver eneste dag.

Hjertet mitt har rask frekvens fortsatt etter å ha skrevet dette, for jeg vet at det vil komme reaksjoner, men det må jeg tåle, for hjertet mitt har valgt å banke for det “riktige” kjønnet. Det er ikke meg dette er vanskelig for, det er heller ikke meg det flagges for. 

Det er for barna våre.

Fridategner. https://fridagrande.no/