Jeg velger meg også april

«Jeg velger meg april» er begynnelsen til Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Valg. Diktet ble trykt første gang i den danske kalenderen Souvenir for 1869.

Det fortelles at da Bjørnson ble bedt om å skrive et vers til denne kalenderen, var alle måneder opptatt bortsett fra april, heldigvis for Bjørnstjerne så passet dette han veldig godt, så han moret seg med å begynne diktet med: «Jeg velger mig april». Selv om det reelt sett ikke var et valg. 

Nå er april allerede i ferd med å gå mot slutten, men jeg er enig med Bjørnson at det er en fin måned. En uforutsigbar måned, sånn værmessig, og av og til faller påsken i april, andre ganger ikke. Men at april er en måned der det ofte sklir litt, rutinene er på plass. Jula er langt unna, vår og sommer virker til å være rett rundt svingen og lyset kommer tilbake, fuglene tar helt av i hekkingen og vekker deg gjerne tidlig og seint. Kanskje får du den første dagen du går hjem fra jobb og må ta av deg jakka, unger som bare kan ha på jakke og sko og vi slipper lag på lag på lag. 

Noen andre som har valgt seg april er sneglene. De har valgt tidlig april for å begynne å spise av de første sarte spirene som dukker opp i bedet mitt. Og jeg blir like overrasket og forbannet over antallet hver vår. Påan igjen med klipping og fellelaging og nøye studering av hvert bed og gressflekk som kan tenke seg å være snacks for de slimete skapningene. I år er jeg selvfølgelig for sent ute. Jeg ser det nå. De er overalt. Og jeg får problemer med å holde liv i det vakre som jeg har plantet i høst. Jeg blir igjen minnet på hvor sammenlignbart snegler og hagearbeid er med den mentale jobbinga.

Du kan være sikker på at det dukker opp i deg, disse sneglene som har ligget i hi en lang stund, følelsene, minnene, de du trodde du var ferdig med. Men der var den klumpen i magen igjen. Det ubehaget, de tankene som gjør at du ikke får konsentrert deg om det du skal. Den følelsen av ensomhet midt i festen, sorgen over det tapte, fortvilelsen over det som aldri ble. Svikene, skuffelsene eller kanskje angsten sniker seg inn på deg som morgentåka her på kysten. Dette igjen. Det dukker opp som uønskelige og ekle snegler, tar over det som for litt siden var fint, men som nå har blitt hullete og dekket over av seigt slim. Det er på tide å ta fram saksa. Igjen. Igjen må du rydde i hodet, sortere følelsene, snakke, bearbeide. Og for hver gang du rydder kan neste ryddejobb litt mer overkommelig, for nå vet du hva du sorterer og har oversikt over rotet.

Mellom råtne blader og sort jord kommer disse dropsene av blomster opp gjennom alt det skitne.

Jeg har fått et øye for snegler. Jeg kan se dem fra vinduet. Den mørke flekken på et grønt blad, eller et glinsende slimspor på en gul vårblomst. Da er jeg raskt ute med saksa. Har du lært deg tegnene på dine indre snegler? Kan du kjenne det før det blir for stort? Kan du klare å ta saksa i egne hender slik at de vakre blomsterknoppene dine rekker å blomstre også denne gang? For du vet det. Innerst inne, eller dypt der nede så ligger potensialet ditt til å blomstre igjen. Med alle dine farger og sjatteringer. 

Denne snegla så jeg helt innefra!

SE det bladet. Helt krøllete! Det er så fasinerende å følge med på utviklingen av plantene.

Det gamle epletreet minner meg på at kontraster er vakkert. Den gamle, rue, grove kvisten mot de sarte, nye epleblomstknoppene som om noen måneder blir til saftige, sure gaver fra hagen.

Selv om noen av plantene mine har blitt gnafset på en liten periode, så vet jeg at når de nå får sjansen til å vokse uten at sneglene får overtaket så vil de komme seg. 

Hvem holder saksa som kan ta livet av årets snegler? Kanskje er det deg selv, men av og til må vi ha hjelp. Se etter de menneskene rundt deg som har gode sakser, de som vet hva en ryddejobb krever. Kanskje må du gå hardt ut, kjøre på med kjemikalier som raskere hjelper deg å få sneglene til å trekke seg tilbake, finn ut hva som er medisinen for din hage. Knert sneglene, fyll på med gjødsel, de gode tingene i livet ditt som du vet at passer for deg og gjør deg godt. La solen skinne på deg og ikke vær fortvilet for at du igjen må rydde i bedet. Vi er natur, det er ikke meningen at vi skal blomstre året rundt. Og det er ganske vanlig, og også en del av naturen, med snegler. 

Et bilde på en perfekt dag for meg. Kaffe, bok, katt og hage.

Jeg avslutter med Bjørnson fordi diktet viser at april er et godt bilde på livet og en påminnelse om at det igjen vil bli sommer. 

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;

det volder litt rabalder,

– dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.

Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier,

fordi den krefter velter,

–i den blir somren til!