Flaks

Jeg skal være ærlig å si at det som kommer ut til skolene via Den kulturelle skolesekken er varierende. Det er kanskje hele poenget, det skal ikke treffe alle hver gang, det skal treffe noen og variasjonen i artistene som kommer gjør at elevene får innblikk i svært ulike måter å uttrykk seg på. Det er selvfølgelig positivt. Men som lærer er det innmari fint når det kommer et opplegg som treffer alle. Det skjedde denne uka.

FLAKS sjongleringsgruppe, to gamle karer, vil ungene kalle dem. Baggy klær og capsen på inne, dreads og tatoveringer. Jeg visste at de skulle sjonglere, og at vi skulle få lære litt. Jeg visste at opplegget varte i 2 hele timer. Jeg har aldri klart å fange ungenes oppmerksomhet så lenge, selv når vi setter på film i klasserommet er det noen som bare må ha friminutt. Jeg var noe spent.  

Seansen åpnet med et skikkelig sceneshow av Anders der han sjonglerte lysende kjegler som skiftet farge underveis og som på signal fra musikken til Lars som satt i bakgrunn og spilte på det som så ut som en stor UFO. Metalltrommen laget drømmelignende lyder, kanskje slik musikk du har hørt på spa eller på en yogatime, men med en energi som passet til sjongleringen.

Etter å ha vist stilige, imponerende, utrolige kunstner med både baller og kjegler satte Lars og Anders seg ned med klassen for å snakke om hva som gjør at man kan bli god til noe. De snakket om hvor viktig det var å feile og at det er umulig å bli skikkelig god til noe uten å være dårlig i starten. De to kunstnerne fortalte om hvor fort gjort det er å si at “dette får jeg ikke til”, eller “dette er jeg ikke god til”, at mange unge dessverre er vant til å snakke til seg selv på den måten. Og de kunne garantere at noen også kom til å si det i dag. Vi fikk deretter lære det magiske ordet som vi måtte love å bruke dersom vi tok noen i å si “jeg får ikke til”.... ENNÅ. 

I tillegg til at vi er flinke til å snakke oss selv ned, har vi også noen automatiske bevegelser i kroppen som kalles muskelminne og at slik vi er vant til å kaste ball, ja slik vil vi også tenke at vi skal kaste når vi sjonglerer, men det er helt andre teknikker og derfor lærte vi at vi må gjøre det en del ganger før det setter seg i kroppen, men når du har lært det, så kan du det. Slik som den berømte syklingen. 

De snakket om den deilige mestringsfølelsen og hvordan de selv jaktet på dette hele sitt liv og at de med sjongleringen alltid kunne bli bedre og lære seg nye, vanskeligere triks. Ungene var lydhøre og nikket bekreftende til at det var enklere å lære seg noe som man har lyst å lære seg. Og når alle svarte et enstemmig og rungende ja på at de hadde lyst å lære seg å sjonglere, ja så var det bare å sette i gang. 

Alle begynte med to baller før vi avanserte til 3 så fort vi hadde lært hendene å kaste rett opp og ikke fra den ene hånden til den andre. Så gikk det videre til flowersticks og diablo og det var en fryd å få lov å leke med ungene og samtidig lære noe selv. Å feile sammen, kaste en ball i lufta for så å oppleve at den lander i eget hode skaper mye latter. Lars var både musiker og DJ og spilte på instrumenter eller satte på sanger med taktfulle beats som passet svært godt å (forsøke) å sjonglere til. Hele tiden gikk de rundt og roset, gav high fives og fist bumps og lærte seg navnene(!) til elevene som fikk kjenne på mestring og ros og hadde to timer utenfor klasserommet som jeg er helt sikker på at de vil huske mer enn den samfunnsfagundervisningen jeg hadde planlagt for dagen. Til slutt fortalte karene oss hvordan vi kunne lage våre egne sjongleringsballer av de sokkene som vaskemaskina har spist kompisen til.

Dette opplegget fra Flaks sjongleringsgruppe skapte mestring og smil og latter hos samtlige elever og undertegnede. Lars og Anders kom med ord som de selv savnet i sin egen barndom; du trenger ikke å få til alt med en gang, ikke gi opp, øv og øv og øv. Du må være dårlig i starten før du kan bli god og at det du øver nok på, det kan du få til. Snakk pent til deg selv. Still spørsmål, det er du som stiller spørsmål som er smart, for du vil raskere finne fram til løsningen enn den som ikke tør å spørre om det den lurer på. Vær ny, vær dårlig, vær nysgjerrig og klapp deg selv på skulderen når du har fått til noe.  

Det er ikke flaks det disse gutta holder på med. Det er gjennomtenkt, med masse erfaring og et gjennomarbeidet opplegg som fungerte svært godt for 7.trinn og selvfølgelig har de øvd minst like mange timer som du har brukt på skjerm denne uka.

Men husk at det du ikke får til, det får du bare ikke til…. ennå.

https://flakssjonglering.no/