Lucky luking

Hva har dere gjort i påsken, da? Vært på Østlandet, på fjellet, reist? 

Nei, vi har luka, vi. 

Ligget på kne i bedet, dratt opp røtter på røtter, små og store, klippet snegler, plukket steiner og kuttet grener. Vendt litt i komposten for å sørge for at jorda blir god. 

Luking er det usynlige og undervurderte arbeidet i hagen. Det er pirkearbeid som de færreste kan se at er gjort, bare de som ligger på kne og kjenner det i ryggen vet det. 

Luking er et evig arbeid. Hvert år kommer nye frø med vinden og legger seg godt til rette. Eller gamle røtter som har ligget under jorden, strekker seg bortover og søker mot lyset for å sette skuddene sine ut i friluft. Hagearbeidet er for meg svært relaterbart til arbeidet jeg gjør i meg selv. Det dukker opp ugras hele tida. Det er ikke slik at vanskelige tanker og ugreie følelser kan ryddes opp i en gang for alle. Fra tid til annen dukker de opp igjen. Som eføyen i bedet kan den ta over alt, slynge og overskygge det gode i livet. 

Hva handler lukearbeidet mitt om? Først av alt må jeg bare godta at det kommer. Der er du, ja! Selvfølgelig er du det, det er jo den tiden på året. Jeg blir igjen påmint om det som gjør vondt. Noen ganger kan jeg la meg lure til å tro at ugress er en blomst. Det er ikke alltid lett å vite om det er noe konstruktivt som kommer, eller om det er tankeugras som lurer, klar for å ta over alt. Da gjelder det å ha gjort seg godt kjent med ugraset. Vite hvordan det ser ut når det først kommer. Aha! Der er du igjen, ja. Du destruktive tanke! Og ikke minst, verdien av å ha gjort seg kjent med strategier for å få det vekk. Desto mer jeg graver, jo nærmere røttene kommer jeg og det vil ta lengre tid før det kommer like kraftig tilbake. Men det krever tid og krefter og grave så dypt. Kanskje må jeg luke oftere og mindre slik livet mitt ser ut nå. Men hvis jeg ønsker at det skal blomstre i bedet må jeg gjøre jobben. Bedet er livet mitt og blomstrene er det gode, det produktive, det vakre og det nyttige som gjør det hele verdt slitet. Mannens hagenemesis er strandvindelen. Den dukker opp overalt hos oss. Vi har blitt såpass oppmerksom på denne planten at vi også finner den andre steder. Som på ferie i Paris. Sånn kan jeg også se på det ugraset jeg har i livet, jeg kjenner det igjen når jeg ser det, eller hører meg selv uttrykk de tankene jeg ikke ønsker at skal få grobunn. Det kan dukke opp andre steder enn jeg har lagt merke til det tidligere. Da er det om å gjøre å luke det vekk. Dra det fram i lyset og hive det.

Like viktig i hagearbeidet som luking, er gjødsling. Det gode som får jorda til å bli frisk og som gir godt grunnlag for at det skal vokse sunt og frodig. For meg er gjødselet god mat, opplevelser med familie og venner, tid for meg selv og fysisk aktivitet. Og masse søvn. Jeg vet at når jeg fyller på med dette så blir det mulighet for det gode i livet mitt å vokse. Da får jeg overskudd til å bidra, overskudd til å lage planer, være strukturert, få gjennomført det jeg ønsker. Jeg blomstrer. 

Det er umulig for meg å blomstre på alle områder i livet. På samme måte som hagen vår ikke ser bra ut over alt. Men noen steder, i noen bed, kanskje bare i én krukke i perioder. Jeg jobber for å alltid ha noe som blomstrer. Og det er heller ikke alt som er mulig å få til med de forutsetningene hagen min har. Jeg kan ikke anlegge vinåker, det krever for mye av meg. Men jeg kan ha blåbærbusker. Og da må jeg være fornøyd med det. Som i livet, må jeg vurdere mine forutsetninger, jobbe med det jeg har, det kroppen min får til, den tiden jeg har til rådighet. Klimasone og jordsmonn, det er arv og miljø. Jeg luker vekk det som er dårlig, gir næring til det jeg ønsker mer av. 

Jeg er så heldig at jeg får hjelp til luking og har de rette redskapene. Det gjør at jeg blir raskere ferdig. I bedet, og i livet. I påsken er det mannen, mor og far som har hjulpet med luking. Så har vi også gjødslet sammen. Vi har prøvd å sørge for at alle har fått den næringen de har behov for for å få en fin påske. Løping, sykling, parkvandring, hagearbeid, fjelltur, kino, matlaging, bålbrenning, øldrikking, tv-titting. Ulike mennesker har ulike behov, på samme måte som rodendroen trenger noe annet enn tulipanene. Og blomstrer til ulike tider. 

Hvor skal du luke? Hvem kan du spørre om hjelp? Hva er din gjødsel og hva slags blomster ønsker du å ha mer av i livets hage? Det er selvutviklingsspørsmålet for alle mine hageglade lesere. Riktig god vår! 

Magnolia i morgenlys, blomstrer på nakne grener.

Rutelilje i hagen

En hagetekst om våren må selvfølgelig avsluttes med Karin Boye:

Ja visst gör det ont när knoppar brister.

Varför skulle annars våren tveka?