Oppdatering pågår

«Det går så tregt!» Det er ofte en frustrasjon hos meg når telefonen min ikke gjør det jeg vil. «Når oppdaterte du sist?» Han jeg deler bolig, barn og banklån med kjenner meg godt og vet at jeg ikke alltid lar meg trigge av de røde prikkene på telefonen som forteller at en oppdatering er tilgjengelig.

Vel, så hadde han rett. Igjen. Jeg hadde ikke oppdatert. Oppdatering tar tid, og jeg syntes det er ubehagelig å se telefonen gå i svart før det dukker opp et lite eple med en strek som viser framgang. Hva om den aldri kobler seg på igjen? Det gjør den alltid, men det er likevel noe ubehagelig over det.

Minst like ubehagelig er våre egne oppdateringer. Jeg har satt meg på skolebenken. Igjen. Det koster både innsats i form av lesing, skriving og å bli kjent med nye folk (ja, det koster meg faktisk ganske mye). Det betyr også nedgang i inntekt i en periode. Så vet jeg likevel at for meg er det alltid verdt det. Også det å måtte bli kjent med nye folk. Hvis du lurte er jeg introvert. Jeg har flere personlighetstrekk som kræsjer mindre med det å være student.

Jeg tok en personlighesttest en gang som viste at «ønske om å lære» var mitt fremste personlighetstrekk. Akkurat det tror jeg ikke han jeg bor med ville tippet. Jeg overlater ofte til andre å kunne ting. Likevel, min egen utvikling er viktig for meg. Og ja, jeg elsker det. Forelesningssalen, kantina, biblioteket og bussen til skolen, campus. Dette området som er til for å skape forståelse og bygge ny kunnskap på de allerede eksisterende sannhetene.

Universitetet er selve krybben for all oppdatering

Og Lånekassen er «knappen» som gjør det mulig for alle å gjennomgå oppdatering.

Så nå mens jeg er i ferd med å oppdatere meg, opprette nye mapper i hjernen og omstrukturere de som allerede finnes der dukker det opp mange tanker.

Jeg holder på med pedagogikk. Kort fortalt handler jo det om alt som skjer i skolen og spesielt om hvordan vi skal lære andre å lære. Det handler også mye om mestring. Nå er ikke læreplanen og opplæringsloven de mappene som er ferdig oppdatert og tilgjengelig i hjernen min, ennå, men jeg kan hente dem fram og lese at et av poengene med det vi skal holde på med i skolen er at:

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Jeg tar meg ikke bryet med å oversette det til bokmål fordi jeg syntes alt høres mer poetisk ut på nynorsk + at vi bokmålsbrukere må bruke hjernen vår pittelitt ekstra for å forstå innholdet. Det har vi ikke vondt av.

Dette over her er altså det avsnittet som treffer meg mest med hele opplæringsloven.

…meistre liva sine. Det er ikke en rent liten oppgave. Du skal hjelpe dem å mestre livet. Jeg skal hjelpe ungdommer å mestre livene sine. Og når jeg leser dette så bare folder alle mappene i hjernen min seg sammen for deretter å dele seg opp igjen på helt nye måter. Jeg må sortere mappene etter mestring og på hvilke areaner og med hvilke metoder det er mulig å mestre noe og jeg ser for meg at inni hjernen min ser det slik ut som når kabalen går opp i Free cell. Har du spilt det, kabal på pc? Og alle kortene bare hopper utover skjermen i et kaos. For kabalen i hjernen min har absolutt ikke gått opp, det er mye å sortere!

Jeg sorterer best når jeg er ute og går. Og ofte når jeg får litt utsikt får jeg bedre innsikt. Oversikt over terrenget er nyttig for å vite hvilke veier som er lurt å gå.

Så vet jeg også, av erfaring, at for å kunne mestre noe må vi tørre å gjøre feil. Vi må ha trygge rammer der det ikke gjør noe om vi feiler. I organisasjonsteorien kaller vi det psykologisk trygghet, i skolen er det kanskje godt læringsmiljø.

Noen er så heldige å ha en indre trygghet som kan ha blitt bygget opp lag på lag gjennom barndommen, andre aner ikke hva det er; å kunne være seg selv og gjøre feil uten at det får negative kommentarer eller straff. For å legge til rette for mestring må jeg legge til rette for feiling. Her er det lov å gjøre feil eller å ikke få ting til. Her håper jeg faktisk at du tørr å prøve og gjør noen feil. For når du gjør feil så lærer du. Og når du deretter klarer det, da er det mestring.

Stadig under oppdatering der altså og ikke helt ferdig tenkt om denne nye rollen jeg skal inn i.