Kvinne om dagen, kvinne om natten

Dette innlegget burde vært publisert på morsdagen, men jeg er i en periode der mor/kvinne egentlig er same/same så da passer det godt å komme med denne betrakningen også i dag. Advarer mot andpustenhet på slutten.

Nå har jeg vært mor i drøye 6 år. Så jobber jeg 100% i en betalt jobb i tillegg. Men den er ikke så mye å snakke om til sammenligning. La meg snakke litt om innholdet i den mest krevende jobben jeg gjør og hva den gjør med hjernen min. Ser du for deg emoijen med hodet som sprenger? La meg forklare;

Mannen er offshore på attende dagen. Klokka er 15.30 og jeg er på vei til henting i barnehage og SFO. I huet mitt forsøker jeg å se for meg kjøleskapet for å planlegge middagen. Om jeg ikke rakk å preppe den, kan jeg pre-preppe i hue mitt så det går kjapt, tenker jeg. Forsøker å være en god mamma. Opptatt av å lage sunn mat som er bra for barna og meg selv, samtidig ikke påføre barna usunt forhold til mat eller kroppen sin. Hva er sunn mat nå igjen? Må lese minst 3 kokebøker av Berit Nordstrand og Linda Stuhaug i tillegg til matprat.no, og iform.no

Så må jeg huske på at maten jeg lager skal også være miljøvennlig. Og bærekraftig. Ikke glem etikken. Det betyr at jeg har sluttet å kjøpe avokado etter at jeg leste at det krevde så enormt mye vann. Og egentlig alle andre eksotiske frukter som importeres til Norge. Det krever for mye ressurser å produserer kjøtt. Og kyllingen, for ikke å snakke om grisen, har det generelt forjævlig, så jeg må helst velge noe vegetargreier. Bare ikke avokado.

Kommer på at den eldste trenger nye bukser, han har blitt så lang i vinter. Må bare ikke kjøpe bomullsklær, det brukes uante mengder sprøytemidler. Du bør aller helst kjøpe noe brukt, for overforbruk er miljøverstingen og det brukes alt for mye vann og co2 på å produsere klær. Vann og co2 er jo greit å ikke kaste bort, liksom. Men mange merker lager jo såkalt miljøvennlig klær og folk må jo ha en jobb, butikkene må også få leve. Må handle lokalt slik at det er jobber og butikker i nærmiljøet. Men jeg sjekker finn.no og den appen til Jenny Skavlan og så må jeg huske å lage en klespakke av det som er for lite her i huset. Kan ikke bare kaste det, det burde helst gå til noen som trenger det mest, tullete å selge det, jeg trenger da ikke pengene, har litt dårlig samvittighet for å ha god økonomi, burde ha gitt bort mer som et godt eksempel for barna. Hvor kommer de gamle klærne våre best til rette? Er det Fretex, "gis bort» på Finn eller den lokale kirken? Og så må jeg også huske på det der med kjønnsrollene når jeg velger nye klær. Er det litt for guttete å ha biler på genseren og dinosaurer på den blå buksa?

Og når vi er inne på det med kjønn, jeg har 2 av det samme. Hvordan skal jeg oppdra de til å bli snille, inkluderende og samtidig sterke og robuste? Må høre på 8 episoder av podcast med Hedvig Montgomery og lese et par bøker om «gleding» og hvordan være foreldre. Så glemte jeg nesten at det er visst viktig å være kjærest med pappaen til disse barna. Vi må pleie forholdet. Drikke vin mens vi ser på hver vår telefon er kanskje ikke godt nok? Kan vi forresten ta oss et glass vin med barna i huset? Du må huske «av-og-til»-kampanjen om at barn syntes du blir ubehagelig når du drikker og du kan ødelegge barndom og tilitt og gjøre de utrygge. Ett glass vin er sunt, har jeg lest, og litt mørk sjokolade. Antiinflammatorisk, det betyr noe sånt som at det er mindre sjanse for at jeg får kreft eller andre sykdommer. Jeg må jo holde meg frisk og rask lengst mulig for de små. Finne tid til meg selv er visst også viktig for barna. Vise at jeg tar vare på meg selv og har hobbyer og gjør gode ting for meg selv. Være et godt forbilde, kanskje engasjere meg politisk og vise at det er viktig å bry seg og bry seg om andre, være inkluderende, invitere vennene til barna på middag. Og for all del ikke glemme å engasjere meg i fritidsaktiviteter. Det er alfa og omega i forhold til å holde kontakt med barna. Men du må la de få bestemme selv, finne sin egen interesse, ikke leve ut dine egne drømmer gjennom barna.

Drømmer har jeg selvsagt for ungene. Men på dette stadiet er det at de lærer seg de sosiale kodene og har en viss læreevne det jeg er mest opptatt av. I tillegg til at jeg selvsagt drømmer om at de skal få en karriere jeg kan leve på. Kan det tenkes at en av dem har en diagnose? Eller må jeg ta spesielle hensyn til de? Får de nok utfordringer, eller er det for mange? Er dagens utfordringer bare en fase, eller er det noe vi trenger hjelp til å takle? Var det feil av meg å la de sove i sengen min i natt eller skaper dette trygghet og nærhet?

Men nå må jeg ikke glemme at det er et selskap til helgen og poden må ha med gave. Burde man gå sammen flere for å ikke gi mer ræl til unger som har alt? Men unger liker jo å få 14 tullete småting. Og hva kjøper man da som er kjønnsnøytralt, bærekraftig og miljøvennlig?

Denne gangen ble det Findus fiskepinner til middag, blåe dinobukser til skolegutten, meg på sofaen med et glass vin, Netflix og melkesjokolade etter ungene var lagt i dobbeltsenga. Bursdagsgaven ble en femtilapp. Og alle de små klærne som skal gå til veldedighet er det bare å komme å hente.

Ibsen har sagt mye på kanten om kvinner, men hadde rett i noe:

Du kjenner ei den kapital som bor i kvinnens tanker og i kvinnens ord. Henrik Ibsen