Dyson er død!

Jeg har hatt en nokså traumatisk helg. Jeg trodde jeg hadde ødelagt vår forholdsvis nye Dyson trådløse støvsuger. Du vet en sånn som ser ut som ett kosteskaft med jetmotor på og som sluker hybelkaniner og frokostblanding og lego som ingen har ryddet. Jeg bruker den så godt som hver dag etter at stormen har lagt seg for kvelden. Han har gjort mye for ekteskapet vårt også siden mannen gjerne svinger seg med Dyson, men det var kanskje mer enn du ville vite om vårt forhold.

Det hele begynte egentlig med dobbeltsenga. Jeg snakker ikke lenger om forholdet vårt til Dyson, men årsaken til traumene. Jeg hadde fått ånden over meg og tatt av sengetøyet på senga til ungene. Det er mulig dette skjedde sånn ca midt på torsdagen da hjemmekontorpiffen hadde gått ut av meg og jeg trengte en pause. (Mer om hjemmekontorpiffen kommer i eget innlegg) da kvelden kom og ungene skulle legges husket jeg at jeg hadde funnet igjen piffen for lønnet arbeid på vaskerommet og hadde glemt å legge på nytt sengetøy. Dobbeltsengen vår sto ferdig oppredd så løsningen ble å slenge ungene dit så jeg kunne legge på sengene senere samme kveld. Mannen hadde nettopp dratt offshore og jeg hadde utrolig nok 4 episoder med Greys Anatomy jeg ikke hadde sett så jeg drøyde de sengene så lenge som mulig og det endte opp med at jeg bare la på den ene av ungenes 2 senger da jeg skulle legge meg og la meg selv der. Dette var tilfeldigvis samme rom som jeg har hjemmekontor så jeg sov bokstavelig talt på kontoret den natten.

00.50 i min dypeste søvn, helt faktisk fordi jeg sover med pulsklokka som kunne fortelle meg at jeg var i «mørkeblå sone = dyp søvn» akkurat da. Mamma! Jeg hører på stemmen hva som har skjedd. Den er fortvilet og lei seg og antagelig også revet ut av sin mørkeblå sone. «Å nei!» er min respons før jeg tar meg sammen og roper at det går fint og mamma kommer. Jeg går til dobbeltsenga for å finne en stk unge i en kald dam. Jeg vet ikke hvor mye en barneblære kan bære, men jeg vet at det er nok væske til å trekke gjennom laken, madrasstrekk, overmadrass og enda ned til den nederste madrassen og i tillegg fukte dyne og pute. Jeg klarer ikke å bruke natten på vasking av madrass så det skjer bare det mest nødvendige på slike tidspunkt og ungen får selvsagt en dusj og en annen seng med nytt sengetøy.

Dagen etter må jeg til pers. Jeg snakket med en erfaren kollega som kunne tipse om potetmel for å trekke ut fukt og lukt. Jeg spør om det funker med Maizenna og hun aner ikke, men jeg er ikke overbevist der det danner seg en slimete masse på madrassen. Jeg finner fram støvsugeren og drar det opp før jeg tømmer beholderen og tar ut filteret på støvsugeren for å vaske det. Senere kjøper jeg potetmel og strør på igjen i håp om at det er jevningsmiddelet som er avgjørende. Da jeg skal finne fram støvsugeren igjen oppdager jeg at filteret som jeg har vasket skal tørke i 24 timer før du bruker det på nytt. Så da hadde jeg faktisk ingen måte å få vekk det pulveret fra madrassen. Det er ikke bare å dra ut den madrassen alene og riste den. Når kvelden kom var det gått 22 timer så jeg tok sjansen. Dessuten hadde ungen spist popcorn i sofaen så det var avgjørende for mors fredagskos å få brukt den maskinen. Jeg satte inn filteret igjen og støvsugeren gir fra seg to korte pulserende sug før den blir stille.

Det er såpass krise jeg ringer offshore. Dyson er død! sier jeg. Hæ? Han er ikke helt med. Jeg forklarer og Offshore kan ikke hjelpe meg, men anbefaler meg å la filteret tørke. Jeg klager min nød og uffer meg slik at han skal syntes syndt på meg og at jeg er en helt her hjemme med død Dyson og skitten madrass og sier at jeg bare får ligge på sofaen framover. Jeg vurderer et øyeblikk å hente inn industristøvsugeren i boden som kan suge opp både ei bøtte med vatten og ei kasse lego, men endte opp med å legge ungene i en annen seng sammen og tok meg nok en natt på kontoret. Benyttet også sjansen til å spraye madrassen med eddikblanding i håp om å fjerne all lukt for jeg tenkte at nå får ikke denne madrassen blitt værre.

Først i dag tidlig var filteret helt tørt og det var takk og pris bare det som var saken. Potetmel, fuktighet og popcorn, muligens noe lego er nå endelig borte og jeg ser fram til en natt i min egen seng med edikklukta. Jeg tror Dyson vil få et lengre liv enn overmadrassen vår.

Det finnes folk som får penger for å skrive fine ting om slike støvsugere, faktisk. Du kan søke på det om du er interessert, men det innlegget er mye døllere enn mitt. Jeg får altså ikke betalt, men bare liker Dyson og har derfor tatt et fint bilde med han.

Dyson redder dagen

Meg i støvsugerantrekket. Glad for at Dyson redder det mest og for at jeg ikke må rydde for å legge ut bilder på bloggen.

Jeg legger ikke skjul på at jeg heller vil ligge oppå sofaen enn å feie under den. Men man må være effektiv for å kunne være lat..

Shirley Conran