Den j*#la kjekspakka
- idahsandven
- 20. juni 2023
- 6 min lesing
Oppdatert: 16. aug. 2023
Jeg merker at jeg skriver med utestemme i dag. Selv om det snart er ferie. Selv om siste skoledag er i morgen og alle avslutninger nå er avholdt. Selv om jeg har lest om dette mange ganger før. Nye kostholdsråd fra myndigheten har også kommet ut i dag. De er rimelig overordna og ikke konkrete. De viser til sammenhengen mellom ultraprosessert mat og helsetilstand, men går ikke så lang som å fraråde. Og hva betyr «begrens inntaket», egentlig?
Så jeg må likevel si noe om det. Og det er dritskummelt å mene noe om barn og kosthold fordi folk oppfatter deg fort som hysterisk. Og så ser de deg gi ungene is og da er du dobbeltmoralsk. Og hva slags forskning har egentlig jeg gjort, jeg har vel ikke et eneste studiepoeng i ernæring?
Jeg tør likevel å si noe om dette fordi jeg har barn, kjenner mange med barn og selv kjenner svært godt på kroppen hva et dårlig kosthold gjør med meg. Jeg vet også at jeg har like mange som er enige med meg som er uenige, også er det en stor del som bare ikke bryr seg. Det er heldigvis veldig mange dyktige folk, blant andre Barnematbyen og Susann Stave som gjør masse bra for at det skal bli bedre mat i barnehage og skole. Men jeg tror de trenger hjelp til å nå ut til flere. Jeg ønsker å vise at det ikke bare er de ekstreme ernæringsfysiologene som ser dette.
Vi vet inderlig godt at sukker ikke er bra for oss. Det er gammalt nytt nå. Vi vet også mye om at kunstig søtning heller ikke er bra for oss. Stadig mer forskning viser at ultraprosessert mat er VERSTINGEN i kostholdet vårt. Spesielt dersom vi spiser dette i stedet for sunn og næringsrik mat. Hvis du er litt usikker på hva ultraprosessert mat er så kan jeg oppsummere det med at det er alt vi syntes er digg og som ungene dine vil putte i handlekurven fordi det er laget nettopp fordi at vi skal få lyst til å spise mer og mer av det og ergo kjøpe mer og mer av det. Det er et kosthold laget for størst mulig konsum.
Eksempler på slike produkter er: søte og salte kjeks, iskrem, brus, energidrikker, margarin, kaker og kakemikser, boller, posesupper og andre poseretter, nudler, potetgull, pommes frites, energibarer, søtede frokostblandinger, frossenpizza, pølser, «nuggets» og andre lignende produkter laget av rester fra fisk og kjøtt, hamburger- og pølsebrød, morsmelkerstatning og godteri. bramat.no
Så når barnet mitt skal på tur med skolen og kan ha med seg følgende: Pølser på termos, saft eller kakao og en pakke med kjeks. Da kjenner jeg at jeg blir skikkelig sinna.
For hvilket barn klarer å la være å spise hele kjekspakken sin dersom de har den med på tur? Ikke mitt. «Ja, men de skal jo dele med de andre», er et av argumentene. Ja, men alle har med seg hver sin pakke kjeks, så da får de jo bare en annen type kjeks tilbake.
Og ikke kom med den at det «må da være lov å kose seg!». Ja, men ikke hver dag, heller ikke annen hver dag. Jeg vil ta tilbake lørdagsgodtet! Boller, kake, kjeks og is er også «godteri».
Å kose oss bør være noe vi gjør, ikke noe vi spiser!
Foto: Erik Helgeneset
Min oppfordring til skolen, SFO og fritidstilbudene: Ikke skriv at barnet skal ha med seg en pakke kjeks. Ikke skriv pølser heller. Skriv at:
«Barna må ha med seg en skikkelig matpakke fordi vi skal være ute og bevege oss masse hele dagen.»
Og ja, jeg kan bli tøffere. Kan du ikke bare la vær å sende med ungen din kjeks da hvis du synes det er så ille? Jo, det kan jeg, og det gjør jeg ofte. Og gjett om jeg får ramset opp hva alle de andre ungene har med seg. Og ungen min kan likevel gå og tigge til seg minst 15 kjeks fra de andre i klassen, så tro meg, han får i seg nok kjeks. Mange har det ikke bare på tur, men visstnok hver dag ifølge ungene. Ja, jeg er klar over at unger sier «alle andre har» og at det nødvendigvis ikke stemmer, men her tror jeg likevel det er noe i det ungen sier. Og jeg klandere ikke bare foreldre for det. Jeg har stor forståelse for at det er umulig for alle å sette seg inn i kostholdsråd, forskningsartikler og svært mange har mer enn nok med andre ting. Men jeg får en uggen følelse i kroppen hver eneste gang ungen min forteller om at de har fått søtsaker på skolen og hver eneste gang noen står på et arrangement og deler ut godteri.
Danskene ligger langt foran i forskning og prosjekter for å få befolkningen til å spise mindre søtt. «Raadet for sund mad» i Danmark har kommet med denne anbefalingen:
Dette er langt under hva ungene mine får i seg, hvertfall!
I Mexico, et land jeg i min uvitenhet har tenkt at ligger litt bak oss i utvikling, har gått ut og frarådet inntak av ultraprosessert mat.
Mye forskning viser også at ultraprosessert mat øker sjansen for å få irritabel tarm. Det kan høres uskyldig ut. «Litt fising må du da tåle». Men alle vi som har irritabel tarm vet at det er overhodet ikke uskyldige mageplager. Mange har forferdelige smerter og når du ikke tør å gå ut døra fordi du er redd for at du må sette deg i grøfta for å ikke drite i buksa, ja da er ikke livet på høyden.
Hva er det som feiler oss? Hvorfor har vi blitt så blinde for denne kostholdsvridningen? Før var det Amerikanerne og Engelskmennene som ikke visste bedre når de sendte med chips og cookies i matpakka. Nå har jeg inntrykk av at det skjer stadig oftere også i norske matpakker.
Og la det være klinkende klart at jeg er en del av problemet. Så dette er også et rop om hjelp! Jeg tar bilde av ungene mine når de spiser en stor is. Jeg har ALLTID lyst på noe søtt etter middag og i perioder står jeg bak skapdøra på kjøkkenet og putter i meg noe. Jeg er sukker junkie og jeg får sukker hangover fordi jeg ikke har viljestyrke nok til å holde meg unna. Jeg klarer meg bra innimellom og så er det utforbakke igjen. Forskjellen på meg og mine barn er at jeg har ansvaret for meg selv. Og jeg klarer å spise vanlig sunn mat i tillegg til alle søtsakene fordi jeg er så innmari glad i bra mat også. Det er ingen unnskyldning, men det er en forklaring på hvorfor det er mer ugreit å utsette barn for et usunt kosthold fordi de har svært lite forutsetning for å si nei takk og de har små mager som selvfølgelig ikke vil spise grovbrødet eller paprikaen sin etter å ha spist en pakke med kjeks. Vi utsetter ikke barn for passiv røyking lenger heller og vi vet også at vi ikke skal gi de alkohol. Det er ikke lov å reklamere for hverken tobakk eller alkohol. Men vi har altså ikke kommet dit med den ultraprosesserte maten. Ennå.
Jeg er fristet til også snakke litt om min mann som er fortapt bak en skjerm fordi algoritmene har fanget han. Men da blir dette et langt mer omfattende innlegg.
Jeg forsøker meg på fasteimmiterende dietter for å forsøke å få kroppen på rett kjøl, han leser bøker om «maskiner som tenker» for å prøve å bli smartere enn maskinene og forstå hvorfor han ikke klarer å legge fra seg telefonen.
Så som du skjønner er vi langt fra perfekte i vårt hjem. Så hvorfor tør jeg likevel å publisere et så hissig innlegg? Fordi vi prøver, og først og fremst fordi vi vil ha friske, sunne, glade barn som ikke får plager og vondt i kroppen så fort de bli tenåringer. Vi vet at kostholdet henger svært tett sammen med fysiske OG psykiske plager. Vi gjør det fordi vi vet at muskel- og skjelettplager, sammen med psykiske plager er den mest vanlige sykmeldingsårsaken i landet. Og vi vet at dette koster samfunnet vårt enorme summer.
Hva om vi begynner med å slutte å oppfordre til kjekspakker? Hva om vi kan tilby sunn, god og næringsrik skolemat til alle elever? Fornuftig skolemat vil jevne ut sosiale forskjeller og forebygge helseplager på sikt som altså forebygger sykmelding i voksen alder. Så da sparer vi så mye penger at vi kan tilby BRA mat OGSÅ på sykehjemmene. (don't get me started) Hva om du (og jeg ) som holder på med fritidstilbud kan vurdere om det er nødvendig med søtsaker og ultraprosessert "kos".
Så må man kanskje provosere for å engasjere. La dette være en brannfakkel, eller brennende kjekspakke om du vil, inn i kostholdsdebatten. La deg gjerne provosere av teksten min. Kommenter og motsi meg. Det er helt greit. Du må gjerne komme med forslag til endring og hva vi kan gjøre for å kose oss som ikke handler om å spise noe. Eller send meg en oppskrift på hva vi kan sende med i matboksen når det er «ekstra god niste i dag».
Kilder:
Comments