Coast2coast count down

Klokka har bikket 17:00, det er litt over 5 timer til vi skal stå på startstreken. Det er hviletid i hyttene. Jeg kan høre at noen har valgt å ta seg en dusj, kanskje er det noen legger som skal barberes, selv om temperaturen tilsier at det blir løpetights.

Middagen er planlagt. Det må selvfølgelig være påfyll av karbohydrater før den lange turen. Jeg ligger øverst i køyesenga med ingeniøren under, det høres ut som han sover. På andre siden av veggen hører jeg en lagvenninne som snufser. Jeg spør henne gjennom veggen om det går bra. Det er lytt og vi kan snakke helt vanlig sammen. Hun er bare litt snuffsen. Kanskje er det vinden på båten fra Kristiansund- Hirtshals i går som har tatt henne? Hun betrygger meg med at det går greit. At alle har det bra og kjekt og skal klare å fullføre løpet er en felles holdning i gjengen.

Syklene er allerede plassert ut i løypa. De er pyntet med lyslenker og norske flagg og i kurvene ligger nøtter, sjokolade og energidrikker. Og boblejakker. Det kan bli kaldt i løpet av natten. Vi starter sammen; 4 av oss løper 6 km før vi kommer til syklene mens 4 andre løper videre og plukker opp syklene som vi har satt fra oss etter 12km. Slik skal vi veksle på å springe og sykle i 50 km fra vestkyst til østkyst. 5 andre i samme reisefølge skal sykle en lengre rute og målgang for alle er på Palmestranden.

Det er en spesiell følelse å sitte og vente på at man skal utsette seg for noe som garantert blir vondt, men det er jo helt frivillig. Litt som første dag på universitetet, kanskje? Selvvalgt, ukjent, forventning om at det blir hardt arbeid og mye kjekt. At vi er 13 stk som skal gjennom dette sammen hjelper. Nå krysser vi fingrene for opphold og at skyene letter til soloppgang. Det er middagstid nå, stemningen stiger, jeg føler meg utrolig heldig som er med på denne opplevelsen! Ønsk oss lykke til!